Ruth Tonje

Sikkert mange av dere som har sett den allerede, men til dere som ikke har det; SE DEN! Bruk av en halvtime av livene deres på og se hele.

Har du sett den? Tanker rundt den?

Våg å være ærlig, våg å være fri, våg å føle det du gjør, si det du vil si. Kanskje de som holder munn er reddere enn deg? Der hvor alt er gått i lås må noen åpne vei. 

Våg å være sårbar, ingen er av stein. Våg å vise hvor du står, stå på egne bein. Sterk er den som ser seg om og velger veien selv. Kanskje de som gjør deg vondt er svakest likevel? 

-Dikt av Hans Olav Mørk

Det føles som om jeg står på kanten av et langt, skummelt, mørkt stup. Om jeg tar et skritt fremover faller jeg. Om jeg tar et steg bakover faller jeg, alltid i faresonen til å falle. Jeg blir svimmel av å se rundt meg, vil helst bare lukke øynene og våkne opp fra denne fæle drømmen. Vil så gjerne at noen klyper meg hardt i armen, men jeg står her alene. Helt alene å tripper fram og tilbake på et stup i faresonen til å falle, men ingen ser meg. Ingen ser smerten min. Ingen ser hvor inderlig mye jeg trenger at noen strekker ut armen sin, og drar meg hardt inntil seg, og holder meg slik at jeg vet at jeg aldri faller. Litt omtanke. Litt kjærlighet. Et smil

// weheartit

Imorgen starter siste skoleuka av 2011. Skal bli helt så sykt digg-deilig-herlig-best-konge å få juleferie!

Jeg er ganske så stolt over mine prestasjoner på skolen dette halvåret! Karakterene mine har økt kjempe masse. Før sommeren fikk jeg nesten bare 4 og 5'ere. Denne høsten har jeg kun fått en firer, resten 5 og 6'ere. Fornøyd? JA!!

Gleder meg til å få sluttkarakterene i alle fagene, men det får vi dessverre ikke før i januar.  Men her er de fire siste innleveringene/prøvene vi fikk tilbake på onsdag;

Den 5- (nederst til venste) var norsk tentamen, så den gikk jo egentlig ganske så greit. :)

Selv om det har vært mye som skjedd i livet mitt og ting ikke har vært så bra denne høsten, har jeg prøvd å gjøre det bra på skolen. Mange som spør meg hvorfor jeg gidder å gjøre det bra på skolen siden jeg bare går i 9.klasse, hvorfor ikke starte alvoret i 10.klasse liksom?

Men jeg tenker.. hvordan skal du klare å gjøre det bra i tiende, om du ikke har fulgt med å jobbet de andre ni årene på skolen? Skal nesten være umulig å ta igjen 9 år med skole på ett år.

Q- Gjør du det bra på skolen? Hvis ikke; Lykke til! 

Rebekka.. Vet ikke hvor jeg skal starte.. 

Sjekk den nydelige jenta da!!!!!!

Jeg er så sykt glad jeg møtte deg! (som forresten Rebekka har skrevet om HER) For en person som deg skal man virkelig leite lenge etter!! Kunne ikke ønsket meg noe bedre enn deg ♥

Du er så sykt grei og snill mot meg! Og vi har begge den samme elendige humoren som vi begge dør av hver gang jeg er med deg. Vi finner på helt sykt rare ting, som bare vi skjønner at er artig.. som den gangen vi brøt oss i huset deres bare for å skremme lillebroren din, eller den gangen vi lå å presset ut latterkrampe for å få six-pack.. Ikke litt rar en gang :))

Å ikke nok med det.. det finns ikke en person som forstår meg slik som du. Vi har opplevd så mye av det samme, og er så like. Du vet nøyaktig hva jeg trenger og støtter meg uansett hva! 

Du er virkelig det jeg kaller en ekte venn, og jeg hadde ikke byttet deg bort for noen. Setter så stor pris på deg! Superdupermilliontrillion glad i deg ♥

... who laugh and seems happy, is also the girl who may cry herself to sleep at night..

It's easier to fake a smile, than to tell what you feel inside.

Som kanskje noen av dere har lest på bloggen min tidligere så har vi på jentegruppa(en jentegjeng fra filadelfia), "fikset" oss et fadderbarn. Og det fikk meg virkelig å tenke...

Jeg betaler 10 kroner hver mandag(vi er rundt 7 stykker som gjør det). Det blir 40 kroner i måneden. Hvor mye er det verdt for oss? for meg er det ingenting. Det har jeg egentlig hele tiden har i lommen, som jeg bruker opp på å kjøpe godteri og brus på butikken i friminuttene. Men for et barn nede i slummen er det nok til å dekke hus, familie, skole, utdanning og mat hver dag. Hva skjer liksom?!

Jeg føler meg så himla egostisk og selvopptatt. Jeg kan innrømme, og det tror jeg flere av dere kan; jeg klager om middagen en dag smaker dårlig, jeg blir sur om jeg er uten internett i ti minutter, jeg må ha nye klær and so on. Tenk på de da, om de får en ordentlig mettende middag en dag er de nok mer enn overlykkelige! ååå, det er så urettferdig! Hvorfor kan ikke de ha det like bra som oss?

bildet er fra goolge

Om du har lyst å hjelpe et barn som virkelig trenger det, ja virkelig gjøre en forskjell for et barn som har en helt liv foran seg så kan du faktisk være med å gjøre det mulig. Det finnes veldig mange måter, men en av de er å registere seg på MAKEPOSSIBLE og gi ønsket beløp. Du finner mer informasjon på nettsiden deres.

Hva mener du? Føler du deg egoistisk?
(jeg får ikke peng for å skrive om makepossible, det er mine egne meninger) 

Dere alle har fått med dere det tragiske hendelsen denne sommeren. Og jeg kan ikke forstille meg hvordan de hadde det da, og ikke minst nå. For selvfølgelig, minnene ligger igjen. Så isted kom jeg over en video på youtube, og den var så respektløs på alle mulige måter. Regissøren for deception, everybody's fine og to andre filmer skal nemlig lage en film om massakren. 3 måneder etter det skjedde??? Veldig respektløst, spesielt for de involverte. Håper virkelig det bare er kødd!

Her er traileren:

I tillegg til at det var stygt gjort, var traileren elendig. Ser ut som en unge kunne gjort dette. De har også lagt ut en video der regissøren forteller at det ikke er big-deal, at det bare er en film. Ahhh, blir så irritert!

Har fortsatt spørsmålsrunden gående, HER

;/ </3

Ser du meg?

Jeg kommer på skolen, prøver å smile, prøver å være glad

Men innvendig skriker jeg.

Kan du høre meg rope?

Jeg er ikke med i samtalene deres, jeg klarer ikke,

men later som jeg lytter.

Kan du se meg bli fjernere?

Jeg prøver å ta ordet, og blir stadig tråkket på

Men ingen merker noe.

Kan du ikke se meg lide?
- ukjent 

Jeg tenker på deg. Det går ikke en dag uten at tankene mine faller på deg. Savnet er stort. Det gjør vondt. Du var så fantastisk på alle mulige måter. Jeg forstår ikke, hva skjedde?

Vi jenter er alt for flinke til å se oss i speilet å finne feil. Du har sikkert en eller annen gang tenkt æsj, jeg er feit, jeg stygg, ingen liker meg, hun er mye bedre enn meg, jeg er alt for dårlig, kan ikke synge, kan ikke danse, for høy, for lav, for småe pupper, jeg er ikke verdt noe.. og lignende. Det har ihvertfall jeg. Utrolig mange ganger også.

Det er så mange jenter der ute som får depresjoner og vrangsforestillinger av hvordan de er. Som ødelegger livet sitt ved å begynne å slanke seg, fordi de har slike tanker om seg selv. Vi blir påvirket av media der de viser jenter som aller mest sannsynlig har et tonn med sminke og er blitt redigert på photoshop for å få den perfekte kroppen og det fineste ansiktet. Dette er helt fælt å tenke på og det burde ikke være slik!

Ikke la deg påvirke av andre og din mening om deg. Du er BRA akkurat som du er! Du trenger ikke forandre deg, i det hele tatt!

Hør på teksten i sangen!

Noen ganger føler jeg meg så alene, misforstått og feilplassert.  Det gjør vondt.. vondt lang inne i hjerterota. Jeg trenger noen å snakke med. Jeg trenger støtte. Jeg trenger å bli forstått..

Fuck alt.

Jeg synes at blogging skal være gøy, noe man ikke skal stresse alt for mye med og like det! I begynnelsen var bloggingen kjedelig, hadde maks 20 lesere og hadde flaks om jeg fikk 1 kommentar på hvert andre innlegg. Men etter som månedene gikk fikk jeg bare flere og flere lesere, og kommentarene ble en selvfølge. Alt var bare fint med bloggen egentlig. Idag sitter jeg her med over 200 lesere hver dag, passe med kommentarerer og sponsorere.

Men det er ikke like gøy lenger. Alt er bare stress. Går rundt å tenker på at jeg må blogge hele tiden og blogg tar ALT for mye av tiden min. Stresser hjem hver dag for å presse ut et innlegg for å gjøre dere fornøyde. Det er veldig slitsomt og begynner å se enden på dette. Men jeg har oppnådd mye med denne bloggen, og klarer liksom ikke gi slipp på den. Har flere gang hatt lyst til å slutte/ta pause men er noe som holder meg igjen. Angrer nok dessverre litt at jeg giddet å være med i denne bloggverden. 

Hva tror du? Slutte helt, ta en pause og komme tilbake eller bare fortsette men ikke blogge like mye(kanskje et innlegg om dagen)?

Og btw; NEI jeg skrev ikke dette innlegget for at dere skal skrive "nei, ikke slutt" and so on.

To spread my wings and fly is freedom.
To stand on a ship and hear the spray of the sea is freedom.
To stand on a mountain and feel the wind on my face is freedom. 

Å være sterk er ikke å løpe raskest, å hoppe lengst, eller løfte tyngst.
Å være sterk er ikke å alltid vinne, alltid ha rett, alltid å vite mest
Å være sterk er å se lyset når det er som mørkest, sloss for noe man tror på selv om man ikke har flere krefter igjen og se sannheten i øyene, selv om den er hard.

Blogg.no betaler alle som er på topp 20 i norge et beløp hver måned, om man selv vil da. Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg selv mener, for saken kan ses fra to sider;

1♦ Motivasjon!
 Det må jo være sykt motiverende når du får betaling for en hobby. Noen bloggere bruker timesvis på bloggen; ta bilder, redigere, i det hele tatt skrive 2-4 innlegg hver dag! Det er slitsom, skal jeg love deg! Men da er det sikkert kjempe motiverende og gøy å få betalt for alle de timene man bruker på å få noe bra ut til andre. Eller hva?

2♦ Alt for mye fokus på penger, lesere og reklame!
Etter min mening handler blogg om så mye mer enn penger, lesere og reklame. Jeg tror at de som ligger høyt på topplista kommer til gjøre alt for å komme lenger opp, bare for å få mere penger. Alt blir bare en stor konkurranse, som blir slitsomt for alle toppbloggere. Hele greia blir kvalmende, rett og slett.

Ja, etter min mening er det både fordeler og bakdeler med dette. Hva mener du? 

fyfy, dårlig å meg å bruke google bilder.

Når han starta samtalen ble æ helt sjokka, æ skalv. Æ skjønte ka han ville si. Det stakk i hjertet allerede fra de første ordan. Æ ble nervøs og stum, kom ikke et ord ut av meg. Æ ville så gjerne tru at det va en drøm, bare tull, en aprilsnarr som kom forseint. Men det va det ikke..

Ordan traff meg rett i hjertet. Det va akkurat som nån stakk en spisskniv langt oppi hjerterota. Æ bare satt der. Tåran rente som aldri før, æ sa alle stygge ord som æ kom på, æ klarte ikke tenke. Det va akkurat som om nån hadde revet opp hjerte mitt. Følelsen va forferdelig, en æ aldri vil oppleve igjen. Faen sir æ bare!Faen, faen, faen.

Det her innlegget e egentlig bare for å få  ut følelsan mine, va litt godt. men æ sir ikke ka det e for nåt, dåkker som kjenne meg, har meg på facebook kan se der der.

æ kommer heller sikkert ikke til å blogge imorra..

I det siste har jeg bare innsett mer og mer at venner er en viktig del av livet. De støtter deg, har det gøy sammen med deg, er med deg gjennom godt og vondt og rett og slett gjør hverdagen bedre. Selv vet jeg ikke hva jeg skulle ha gjort uten venner.

Jeg har kjempe mange gode venner, som jeg virkelig setter pris på. Ikke bare jenter for den sagts skyld, har også mange gode guttevenner som jeg kan snakke med om hva som helst.  Dessverre har man krangler, men det er bare en del av sånn vennskap er. Jeg er faktisk så heldig at jeg ikke har 'kranglete venner' for jeg har så og si aldri krangler med vennene mine.

Kjenner virkelig at jeg er hjelpesløs uten venner, faktisk. Har utrolig mange opp og nedturer for tiden og da stiller vennene mine alltid opp. Uansett hva det gjelder er de her for meg. Ååh, det betyr så utrolig mye for meg og jeg er så takknemlig.

Haha, nu gidd æ ikke flere bilda. Dåkker som æ e glad i, vet det sjøl :) <3

Q- Betyr vennene dine mye for deg? :)

Hei! Vet ikke om dette blir så interresssant, men må få det ut en plass, så da blir det bloggen. Men ser selv at dette er blitt et 'stort' problem. Jeg drukner nemlig i lekser, blogg og trening, så venner og familie blir skjøvet bort. Regner med at det er få som gidder å lese siden det er så mye, men ja. Les om du gidder :)

Så og si hver eneste uke bruker jeg veldig mye tid på trening. Den tiden jeg har mellom trening og skole bruker jeg på å få skrevet blogginnlegg. Den lille tiden jeg har igjen etter det bruker jeg på leksene mine. Som regel har vi mye lekser, og hvis jeg skal få gode karakterer må jeg jobbe bra, og å være effektiv. Men noen ganger sitter jeg dessverre langt over natten for å bli ferdig. Neste dag er jeg helt utslitt. Ser selv at det ikke er bra!

Vennene mine og familien blir skjøvet ut av livet mitt. Har ikke noe tid til å være med de utenom i helgene. Kjenner virkelig at jeg savner å ha en skikkelig jentekveld og bare kose meg. Jeg ser selv at dette går ikke lenger, må få prioritert andre ting i livet. Selvfølgelig kan jeg ikke legge bort leksene, men derimot trening eller blogg.

Jeg har ikke lyst i det hele tatt å slutte å trene, fordi det er noe jeg elsker. Om jeg ikke trener blir jeg skikkelig rastløs, må få rørt på meg. Så er det bloggingen... Jeg har heller ikke lyst i det hele tatt å slutte å blogge. 200 lesere er ikke noe jeg vil gi slipp på. Blogging er også noe jeg elsker, men det har blitt litt for mye av det. Men slapp av, har ikke tenkt å slutte, med det første iallefall trur jeg. Har blitt satt i en veldig vanskelig valg... Droppe en av sportene jeg driver med eller slutte med bloggingen. Det er et vanskelig valg, ikke bare litt. Jeg må nok tenke en del, bestemmer meg sikkert ikke før om noen uker. Dessverre ;-/

Slik føler jeg meg nå.

Om noen timer er 2010 over. Året har gått utrolig fort, skremmende fort faktisk. Det er litt sykt egentlig, var akkurat januar og om noen timer det januar igjen.. Hele livet mitt har gått i racerfart, om noen få dager har jeg levd i 14 år. Før jeg vet ordet av det er jeg vell voksen, haha. okei, kanskje ikke så fort da :p

Men jeg er klar, klar for et nytt år. Jeg gleder meg til å oppleve nye og spennende ting, til å møte nye folk,  til å dele gode minner med både venner og familie. Dessverre kommer det til å bli nedoverbakker også, men jeg er klar til å møte de problemene som dukker opp. Håper jeg iallefall..

Som mange andre jeg mål for året 2011. Jeg kommer sikkert ikke til å greie alle, men jeg skal iallefall prøve.
- Bloggere ofte
- Ha konkurranser på bloggen.
- Fortsette å jobbe bra skolen, muligens bedre.
- Holde rommet mitt ryddet, og slutte å rote så mye.
- Spise mindre godteri og brus i ukedagene.
- Spare pengene mine, og slutte å bruke det på småting som jeg overhodet ikke trenger.
- Trene ca. hver dag, er allerede begynt, men vil fortsette til neste år.
- Slutte å bite negler
- Satse mer på karate
- Legge meg tidligere

Null sminke :P

Har du mange nyttårsforsetter for 2011? :)

Akkurat nå ligger jeg bare her, gjør ingenting. Hadde trengt å gå en langtur med søsteren min for å snakke, men det er ikke så lett når hun bor så langt unna. Men det er godt å være alene også.

Det er tusen tanker som går rundt i hodet mitt nå og jeg kjenner at jeg trenger litt rom for å tenke. Heldigvis jeg har gode venner som støtter meg, spesielt Ida. Hun er alltid her for meg, veldig takknemlig for det :)

Dette bildet får meg til å smile, får meg til å tenke på hvor fantastisk Ida er! den vekker ikke minst opp minner fra i sommer ;*

Er også kjempe oppmuntrende å høre på musikk, særlig lovsang. Det får meg alltid i godt humør og ikke minst på andre tanker. Vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten musikk.. og Gud selvfølgelig.
Men jeg håper at dere leserne mine har det kjempe fint! Ønsker virkelig dere det beste :)

"Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt."
Korinterne 13, 7

Jeg er så lei av at folk hele tiden sier til andre at man er blitt så forandret. Har opplevd selv at folk sier til meg at jeg har forandret meg. Det er jo normalt å forandre seg!

Jeg er jo selvfølgelig forandret meg fra 5.klasse, det er flere år siden. Jeg tror ikke noen er helt lik år for år. Alle blir eldre, vi blir mer moden og vi forandrer oss. Det er en del av livets løp.

Tenk over neste gang du sier til noen at de har forandret seg.